Hva har skjedd på Lizas Småbruk

Høner, kalkun, ender og gås om vinteren – våre erfaringer

Published on 2017-12-04 under News
Høner, kalkun, ender og gås om vinteren – våre erfaringer

Fjærkrehold er lettvint om sommeren. Dyrene beiter og spankulerer ute, vannet fryser aldri og mye av avføringen havner som gjødsel i gresset. Om vinteren derimot, kreves det litt mer planlegging. Her følger et innlegg om våre erfaringer med forskjellige slags fugl om vinteren:

HØNER: Høner kommer opprinnelig fra varmere strøk i Asia. Men så hadde vikingene allerede høner, så de er ikke helt nye i Norge. Vår erfaring er at de gamle norske raser tåler kulde (de trenger ikke varmelampe eller lignende), men de spiser betraktelig mer om vinteren for å holde varmen. Her går de ut en tur hver dag, men de holder seg inntil kantene til byggene. De liker ikke å gå i dyp snø (de setter seg fort fast). Og fordi de er mer inne, bæsjer de jo mer inne også. Vi har flis på gulvet, som vi bare fyller på i løpet av vinteren, sånn cirka en gang i uka. Så i løpet av vinteren blir det en fint og tykk lag med en slags talle som isolerer godt og blir verdens beste bringebærgjødsel når våren kommer. Hønsehuset vårt er ikke godt isolert (-20 ute tilsvarer -17 inne), men det blåser ikke inne. Vannet fryser der inne, så vi gir dem varmt vann på formiddagen som holder som regel lenge. Hvis det begynner å bli for kaldt for det også, setter vi vannbeholderen på en varmeplate (Felleskjøpet), som er designet for å holde vannet frostfritt. Men det blir alltid mer vannsøl med varmeplate. Eggene fryser om vinteren, hvis vi lar de ligge for lenge. De fleste høner legger mellom kl8 og kl12 hos oss, så vi passer på å plukke egg ved 14-tida hver dag. Da går det som regel bra. Og er de frosne allikevel, spiser vi dem som omelett på samme dag.

KALKUN: Kalkuner kommer opprinnelig fra mye kaldere strøk i nord USA og Kanada. De tåler utrolig mye kulde (i hvert fall bronsje kalkunen). Her sover de helst ute, uansett været, og velger ofte å spise snø, selv om vannet står klar. Hvis det er ett slags fjærkre som er lettvint om vinteren, er det kalkun. De ser rett og slett ut til å ikke bry seg om vinteren og er like mye ute som om sommeren. Våre går sammen med hønene, så de har samme inneplass, for og vann som dem.

ENDER & GÅS: begge er vannfugl. Det betyr at de mangler et lokk på øynene som hindrer øye i å tørke ut. Så ender og gås må ha nok vann døgnet rundt til å stikke hodet under. Dette kan man oppnå ved å sette ut en bøtte med varmt vann, eller hvis det blir for kaldt til det, ved å bruke en varmekolbe i vannet (felleskjøpet, bole mm). Avføringen deres er veldig vått, så hvis de er mye inne (om vinteren sover de jo som regel inne), blir det veldig fuktig inne også. Det går mye flis, bare for å holde det tørt nok på gulvet. Begge har veldig tykke lav med fjær, langt mer enn høner og kalkun, og de har ingen problemer med minusgrader. Vår erfaring med gås er, at de sover ikke frivillig inne. Helst vil de ligge på snøen ute.

Kulda i hønsehuset har et stort fordel: de fleste småkryp og parasitter dør, så alt som har bygget seg opp gjennom sommeren, bygger seg ned igjen. Men det har også ei ulempe: mus. Vi har musefeller i små pappesker med museinngang stående i hønsehuset. Katten tør ikke å jakte mus i hønsehuset, så musefeller trenger vi. Ved å sette dem inni pappesker med inngang som mus kommer inn men ikke høne, slipper vi risikoen å ta livet av unge høner i fellene.
Katten har lært seg å stå og vente når vi tømmer musefella på morgenen .

 

Lyst å lære mer? Vi organiserer regelmessig kurs i hønsehold og hønseslakt. Mer info på www.lizassmåbruk.no/kurs

Ha en fin vinterdag!

 

Liza

 

', '
' ); ?>
Tagged: , , , , , , , , ,