Høner, kalkun, ender og gås om vinteren – våre erfaringer

Fjærkrehold er lettvint om sommeren. Dyrene beiter og spankulerer ute, vannet fryser aldri og mye av avføringen havner som gjødsel i gresset. Om vinteren derimot, kreves det litt mer planlegging. Her følger et innlegg om våre erfaringer med forskjellige slags fugl om vinteren:

HØNER: Høner kommer opprinnelig fra varmere strøk i Asia. Men så hadde vikingene allerede høner, så de er ikke helt nye i Norge. Vår erfaring er at de gamle norske raser tåler kulde (de trenger ikke varmelampe eller lignende), men de spiser betraktelig mer om vinteren for å holde varmen. Her går de ut en tur hver dag, men de holder seg inntil kantene til byggene når det ligger snø. De liker ikke å gå i dyp snø (de setter seg fort fast). Og fordi de er mer inne, bæsjer de jo mer inne også. Vi har flis på gulvet, som vi bare fyller på i løpet av vinteren, sånn cirka en gang i uka. Så i løpet av vinteren blir det en fint og tykk lag med en slags talle som isolerer godt og blir verdens beste bringebærgjødsel når våren kommer. Hønsehuset vårt er ikke godt isolert (-20 ute tilsvarer -17 inne), men det blåser ikke inne. Vannet fryser der inne, så vi gir dem varmt vann på formiddagen som holder som regel lenge. Hvis det begynner å bli for kaldt for det også, setter vi vannbeholderen på en varmeplate (Felleskjøpet), som er designet for å holde vannet frostfritt. Men det blir alltid mer vannsøl med varmeplate. Eggene fryser om vinteren, hvis vi lar de ligge for lenge. De fleste høner legger mellom kl8 og kl12 hos oss, så vi passer på å plukke egg ved 14-tida hver dag. Da går det som regel bra. Og er de frosne allikevel, spiser vi dem som omelett på samme dag. Har hønene dine store kammer, så kan de være utsatt for forfrysninger når temperaturen senker godt under 0. Vil du unngå det kan du smøre kammene med vaselin. Enda lettere men mye mer strømkrevende er å sette på en varmelampe når gradestokken senker dypt. Forresten har høner hverken bein, muskler eller sener i kammene, så om uhellet er ute og hun får forfrysning på kammen, så vil den utsatte delen falle av etter hvert uten at hun blir alvorlig syk av det.

Høner skifter fjær (myter) på høsten. Det er da de får sin vinterjakke. Hvis du har hatt varmelampe eller en annen form for varme for de på høsten, så har de ikke fått seg en tykk vinterjakke og fryser mer om vinteren. Så det er lurt å la dem få en tykk vinterjakke på høsten ved å ikke sette på noe varme. Som sagt, vi setter egentlig aldri på noe varme, med mindre det blir virkelig kaldt (-15 eller mer). Og hvis jeg tenker på oldeforeldrene våre, så er jeg helt sikkert på at deres høner aldri fikk varmelampe!

KALKUN: Kalkuner kommer opprinnelig fra mye kaldere strøk i nord USA og Kanada. De tåler utrolig mye kulde (i hvert fall bronsje kalkunen). Her sover de helst ute, uansett været, og velger ofte å spise snø, selv om vannet står klar. Hvis det er ett slags fjærkre som er lettvint om vinteren, er det kalkun. De ser rett og slett ut til å ikke bry seg om vinteren og er like mye ute som om sommeren. Våre går sammen med hønene, så de har samme inneplass, for og vann som dem. Vi har aldri hatt eller sett en kalkun med forfrysninger. Lever du i indre Norge og har lyst på en fugl som virkelig trives i kulda, så velg kalkun.

ENDER & GÅS: begge er vannfugl. Det betyr at de mangler et lokk på øynene som hindrer øye i å tørke ut. Så ender og gås må ha nok vann døgnet rundt til å stikke hodet under. Dette kan man oppnå ved å sette ut en bøtte med varmt vann, eller hvis det blir for kaldt til det, ved å bruke en kort varmekabel i vannet eller en varmekolbe i vannet (maxbo, felleskjøpet, bole mm). Avføringen deres er veldig vått, så hvis de er mye inne (om vinteren sover de jo som regel inne), blir det veldig fuktig inne også. Det går mye flis her, bare for å holde det tørt nok på gulvet om vinteren. Våre går på en gammel tregulv som er luftig under, så treet tørker underfra. Både ender og gjess har veldig tykke lav med fjær, langt mer enn høner og kalkun, og de har ingen problemer med minusgrader. De får heller aldri forfrysninger. Vår erfaring med gjess er at de sover ikke frivillig inne. Helst vil de ligge på snøen ute.

Kulda i hønsehuset har et stort fordel: de fleste småkryp og parasitter dør, så alt som har bygget seg opp gjennom sommeren av parasitter, bygger seg ned igjen. Ulempe er at det går mer mat. Jo kaldere, jo mer dyrene spiser.

Mus kan være en utfordring om vinteren. De elsker hønsefor! Vi har musefeller i små pappesker med en liten inngang til små mus stående i hønsehuset. Katten tør ikke å jakte mus i hønsehuset, så musefeller trenger vi. Ved å sette fellene inni pappesker, med inngang som mus kommer inn men ikke høne, slipper vi risikoen å ta livet av høner i fellene.
Katten har lært seg å stå og vente når vi tømmer musefella på morgenen 🙂.

Lyst å lære mer? Vi organiserer regelmessig kurs i hønsehold og hønseslakt. Mer info på www.lizassmabruk.no/kurs

Ha en fin vinterdag!

Liza